Jeg vet ikke.

øøøøh.. jeg vet ikke helt, sa hun og så seg rundt i lokalet. Kanskje det var noen som kunne hjelpe henne. Hun innså raskt at det var det ikke og snudde seg tilbake til ham. Men egentlig må jeg gå nå, fortsatte hun og begynte å pakke seg sammen og pakke seg inn i kåpe og skjerf og hansker og lue. Spørsmålet hang fortsatt i lufta mellom dem. Det var helt tydelig at hun ikke hadde tenkt å svare ham. Ihvertfall ikke i kveld.